Cao Ren
| Cao Ren | |||
|---|---|---|---|
 Cao Ren, illustrasjon fra Qing-dynastiets tid. | |||
| Født | 168 Bozhou | ||
| Død | 6. mai 223 | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Far | Cao Chi | ||
| Nasjonalitet | Kina Wei-dynastiet[1] | ||
Cao Ren (hanzi: 曹仁, pinyin: Cáo Rén; født 168 i Qiao - det senere Bozhou, død 6. mai 223), stilnavn Zixiao (子孝) var en kinesisk general som tjente under krigsherren og Hàn-statsministeren Cao Cao på slutten av Han-dynastiet og begynnelsen av de tre rikers tid i Kinas historie. Hans yngre bror Cao Chun og hans fetter Cao Hong var også blant Cao Caos offiserer. Han spilte en viktig rolle ved å støtte Cao Cao i borgerkrigene som førte til Hàn-dynastiets fall og opprettelsen av riket Cao Wei etter Cao Caos død. Da Cao Pi ble keiser ble han utnevnt til rikets storkommandant.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Cao Ren fle fødst i in Qiao (dagens Bozhou i Anhui). Han var i slekt med Cao Cao; hans far og hand bestefar hadde innehatt viktige sivile og militære poster. I sin ungdom ble Cao Ren god til å jage fra hesteryggen. Under de gule turbaners opprør samlet han over 1000 unge menn under sin fane og dro mellom flodene Huai og Si.
Cao Caos vei til makten
[rediger | rediger kilde]I 190 sluttet Cao Cao seg til forbundet mot Dong Zhuo og stilte opp en hær. Cao Ren og hans styrker fulgte ham, og med Cao Cao kunne de befri den unge keiser Xian, som Dong Zhuo hadde bortført. I 190-årene fulgte han Cao Cao på flere forskjellige felttog i de nordlige trakter, mot Dong Zhuo, Yuan Shu, Tao Qian og Lü Bu. Cao Ren gjorde en bemerkelseverdig innsats under disse felttogene, og kjempet ofte personlig i første linje.
Etter at Cao Cao i 196 hadde vunnet kontrollen over keiser Xian, bragte han ham til Xuchang til sin varetekt. Han gav Cao Ren tittelen storforvalter av Guanyang. Cao Ren forble derpå i Xuchang for å tjene Cao Cao på best mulig måte.
I 197 ble Cao Cao angrepet i sin leir ved slottet Wan av Zhang Xiu. I overraskelsesangrepet tapte Cao Cao mange menn i kampen, og klarte selv bare å unnslippe fordi hans livvakt Dian Wei, hans sønn Cao Ang og hans nevø Cao Anmin gav sine liv for ham. Etter retretten forfulgte Cao Cao Zhang Xiu i retning nord. Cao Ren klarte så å beseire Zhang Xiu.
I slaget ved Guandu (år 200) befalte Yuan Shao sin gjest Liu Bei å plyndre i Cao Caos område. Med sitt kavalleri beseiret Cao Ren imidlertid Liu Bei. Senere forsøkte Yuan Shao på nytt å angripe Cao Cao bakfra, og ble atter slått tilbake av Cao Ren. Cao Ren tok så fatt på oppgaven å plyndre Yuan Shaos forsyningsleir.
Etter slaget ved Chibi
[rediger | rediger kilde]Etter at Cao Cao i 208 led nederlag i slaget ved Chibi, trakk han seg tilbake nordover, og etterlot seg Cao Ren for at han skulle forsvare den strategisk viktige by Jiangling mot Wu-styrkene. Den fiendtlige kommandant Zhou Yu angrep byen med noen tusenere av menn, og Cao Cao sendte Cao Ren sin hjelper Niu Jin med ca 300 mann, som imidlertid raskt vendte seg mot forsvarerne. Cao Ren red ut med noen dusin ryttere og reddet Niu Jin.
I 210-årene fikk Cao Ren stillingen som sydens general og kommandoen i Fancheng, en by ved elven Han, som var essensiell for forsvaret av provinsen Jing. I året 219 foretok Liu Beis øverste general Guan Yu et felttog mot Fan. Han avskar kommunikasjonene til og forsyningene av byen lot bygge demninger ved elven Han, for å kunne oversvømme Fan. Cao Ren trakk opp på byens høyeste murer, og klarte trass i de raskt svinnende forrådene å holde ut helt til general Xu Huang kom ham til unnsetning. Sammen med han klarte han å tvinge er Guan Yu på retrett.
Etter at Cao Pi i året 220 etterfulgte sin far Cao Cao på tronen, gjorde han Cao Ren til general for stridsvognene og kavalleriet og gav ham den militære kommando over provinsene Jing, Yang og Yi. Senere ble Cao Ren utnevnt til øverstkommanderende og til forsvarsminister. I sine siste leveår forsvarte han Hefei mot flere angrep fra Sun Quan.
Cao Ren døde i 223 og ble posthumt utnevnt til markgreve Zhong.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Chen Shou: Sanguo Zhi. Yue Lu Shu She, Changsha 2002, ISBN 7-80665-198-5.
- de Crespigny, Rafe (2007). A Biographical Dictionary of Later Han to the Three Kingdoms 23-220 AD. Leiden: Brill. ISBN 9789004156050.
- Pei Songzhi (5. årh). Sanguozhi zhu.
- Sima Guang (1084). Zizhi Tongjian.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Jonathan Wu (2002–2003). «Cao Ren (Zixiao)». kongming.net. Besøkt 23. juni 2005.